Innleding

Vi skal nå komme nærmere inn på hva personvern er.

Start med å lese s. 215-228 i Didiktikk. Mens du leser svarer du på spørsmålene i boksen under. Vi anbefaler at du tester ut tankekart mens du leser. Vi har laget en digital variant som du kan bruke her (link til ferdig tankekart Mindomo)

[pfdk-spsm]

Les s. 215-228 i Didiktikk

Merk deg disse tingen i teksten

hva er en personopplysning?
hva menes med sensitive personopplysninger?
Hvilke fire rettigheter gir den nye personvernpakken (GDPR)?
hva er de mest sentrale personvernprinsippene?
hvilke lover som gjelder for personvern?
hvilke opplysninger skolen har lov til å samle?

Personvernet

Personvern handler om retten til privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Da den første personvernloven kom i 1978 var det nødvendig å be om konsesjon hver gang man skulle opprette elektroniske personregistre. Med internett gir ikke det mening da poenget med internett er å knytte informasjon sammen. Internett gjør det er lett å finne opplysninger om enkeltpersoner. Utfordringen i dag består i stor grad av å selv kunne kontrollere hva slags informasjon ulike internetselskap (som facebook og google) har om deg, og hvordan de bruker det.

Virksomheter vil gjerne samle inn så mange personopplysninger som mulig, fordi det har en økonomisk verdi. Med detaljert informasjon om brukeren kan de tilpasse tjenester, priser og reklame. De kan selge videre informasjon om [personprofilene]( Når en virksomhet kombinerer opplysninger, og ut i fra disse lager hypoteser om enkeltpersoners atferd, preferanser eller behov) våre og bruke dem til å utvikle datamodeller. Slike modeller kan igjen utvikle nye tjenester.

GDPR

Noe av det mest sentrale med den nye personvernforordningen (GDPR) er at du lettere skal ha kontroll over dine personopplysninger. Du har rett til å få se hvilke opplysninger som lagres om deg og hva formålet er. Du skal også kunne be virksomhetene om å slette dataene de har lagret om deg.

Dette er noe som også angår skolen og derfor er det viktig at skoleeier har kontroll på hvilke personopplysninger de har om hver enkelt elev og hvor det ligger. I forhold til datasystemer som lagrer slik informasjon er skolene pålagt å ha [databehandleravtaler]( skal sikre at personopplysninger blir behandlet i samsvar med regelverket og setter en klar ramme for hvordan databehandleren kan behandle opplysninger).

Vi ser at [adaptiv læring]( undervisningsmetode som benytter IKT for spesialtilpasse læremidler og oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå) (som Multi-smart Øving) har begynt å innta skolene. I en slik tjeneste ligger det mange personopplysninger om elevene. Når skoler kjøper inn slike og lignende tjenester er det pålagt at tilbyder har en databehandleravtale.

Men i flere og flere klasserom brukes det også andre internett-tjenester som ikke går via skoleeier. Vær oppmerksom på at etter den nye loven kan ikke læreren be elevene registrere seg på en tjeneste der det ikke finnes en slik databehandleravtale. Å bruke slike tjenester må i så fall alltid være frivillig og foreldre til barn under 18 må ha gitt sitt samtykke.

Personvernprinsippene

I pensum (s.218-219) leste dere at samtykke er et viktig prinsipp. Manglende samtykke på innhenting av personopplysning var en av de tingene som skandalen rundt Cambridge Analytica (1) dreide seg om. Selskapet samlet inn personopplysninger av mennesker som aldri hatt gitt sitt samtykke. Personene visste heller ikke at Cambridge Analytica hadde personopplysninger om dem. Informasjonen de fikk brukte de til å målrette politiske budskap. For å forstå hva dette dreier seg om kan du se dokumentaren Cambridge Analytica, en trussel mot demokratiet på NRK TV (tilgjengelig til mars 2019). Se gjerne hele dokumentaren, men som tilleggsstoff til denne moocen spoler du fram til 34:34. Her forklarer de hvordan man brukte phsycometrics (som Kosinski snakket om i introduksjonen) til å spisse politisk budskap.

En annen utfordring som ny teknologi skaper, er mulighetene til skalering. Med algoritmer og datamaskiner kan man overvåke langt flere mennesker enn tidligere:

"Når et program eller en algoritme først er utviklet, kan den enkelt skaleres opp og tas i bruk for å omfatte mange mennesker. Mens hele 2% av befolkningen i Øst-Tyskland var ansatt i Stasi for å overvåke en befolkning på litt under 20 millioner, kan én algoritme hos Facebook følge med på følelsene til over 2 milliarder brukere."
(Datatilsynet, 2018, s. 11)

Datatilsynet spår en ny trend som berører personvernet er på vei. I rapporten sitatet er hentet fra kan du lese om et nytt begrep - "emosjonell overvåkning" Les s. 10 - 17 i Personvern - tilstand og trender 2018, og se på noen av eksemplene på hva man tenker å kunne bruke emosjonell overvåkning til.

I de påfølgende sidene i rapporten svarer folk i undersøkelsen på Hva synes du om at følgende former for teknologi tas i bruk? Vi skal gjøre det samme. Svar på de fire spørsmålene under og sjekk svarene som er kommet inn. Skiller resultatene seg fra undersøkelsen?

Laster inn ...

(1) Grassegger, H., & Krogerus, M. (2017). Dataene som snudde verden på hodet. NRKbeta. Retrieved 9 August 2018, 
from https://nrkbeta.no/2017/02/04/dataene-som-snudde-verden-pa-hodet/
(2) Datatilsynet (2018) Retrieved 9 August 2018, 
from https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/om-personvern/rapporter/tilstand-og-trender-20182.pdf